Veien til urnene

I mars 1999 var det presidentvalg i El Salvador. Bare 30 prosent av de stemmeberettigede avga stemme.

Det sittende regjeringspartiet, ARENA vant med 52 prosent. Dette betyr at den nye presidenten Fransisco Flores har mindre enn en fjerdedel av folket bak seg. Samtidig viser målinger at omlag 60 prosent av befolkningen er i mot regjeringens privatiseringspolitikk. Hvorfor gjenspeiler ikke dette seg i valgresultatene, og hvorfor velger to tredjedeler av befolkningen å holde seg hjemme på valgdagen?

Lang vei

Et kronglete valgsystem er en av hovedårsakene til den lave valgdeltakelsen. Mange hindere skal forseres før stemmeseddelen din ligger trygt i urnen.

Den første hindringen på veien til stemmeurnen er å bli registrert som velger. For i hele tatt å kunne stemme må du fylle ut et velgerskjema hos valgsstyret, og senere hente valgkortet samme sted. Du må sannsynligvis også belage deg på flere turer tilbake til valgkontoret, siden det ikke blir sendt noe varsel til deg når kortet ankommer. Mange velgere snubler allerede ved dette hinderet. For en fattig bonde på landsbygda vil både avstand og utgifter til transport være avskrekkende.

I neste omgang gjelder det å finne ut hvor du skal stemme. Dette blir opplyst via media som avis, tv og radio. Bor du i slummen i San Salvador, er dette vanskelig tilgjengelig.

På valgdagen

Vi har kommet frem til valgdagen. Denne dagen er vanlig arbeidsdag, og du må sørge for å få fri for å kunne avgi din stemme. I tillegg skal du få noen til å passe ungeflokken de timene det tar å gjøre din borgerplikt.

Når du skal stemme oppstår atter en gang problemet du hadde når valgkortet skulle hentes; veien er lang og billetten dyr.

Selve valglokalet ligger i hovedgaten i byen din. Det vrimler av folk rundt valgbord og stemmeurner, og selgere fallbyr sine varer på markedet med skingrende stemmer. Nå skal du finne navnet ditt på velgerlistene ved riktig stemmeurne. Ved siste valg oppga 10 prosent at de hadde problemer med å finne sitt eget navn på lista. Med to etternavn er det også vanskelig å vite hvilket av navnene du skal søke på. Er det Martinez eller Gonzales som bestemmer hvor du skal stemme, og hva med mannen din som heter Juan Rodriguez Gonzales? Sannsynligvis havner dere på hver deres side av byen, og risikoen for å ende på feil sted og gi opp, er stor.

Selve stemmegivingen kan være vanskelig og valgfunksjonærene er ikke alltid like godt informert. Ved siste valg ble omlag 3 prosent av stemmene annulert fordi valgseddelen ikke var korrekt utfylt. Er du i tillegg en av landets analfabeter , vanskeliggjør dette ytterligere dine muligheter til å avgi stemme.

Hvis alle hindere er forsert er du ved veis ende. Din stemme er avlevert og du har utført din borgerplikt.

 Mulige snarveier

Siden fredsavtalen ble underskrevet i 1992, har Hovedvalgstyret jobbet med mange reformer som skal forenkle veien til stemmeurnen. Dette er de viktigste reformene for den vanlige velger:

- Opprettelsen av et felles identitets- og valgkort.

Første hinder på veien til urnen er ryddet bort.

- Et oppgradert manntall.

Navnet ditt står på rett sted i lista og du står oppført med riktig bosted.

- Mulighet til å stemme der du bor.

Du slipper den lange og dyre reisen til valglokalet.

Det har vært mange fagre ord og gode forslag, men dessverre mangler den politiske viljen til å gjennomføre reformene. De som vinner på dette uoversiktelige og vanskelige systemet, er ARENA. Folk fra de høyere lag i samfunnet, den tradisjonelle maktbasen til ARENA, greier uansett å finne veien til urnene. De som helt klart taper på dette, er den vanlige velger.